Sommer og sol lokker mange ut. Selv om flere har blitt mer bevisste på å beskytte seg mot solen, er Norge et av landene i verden med høyest forekomst av føflekkreft. De fleste tilfellene har sammenheng med UV-stråling fra naturlig sol og solarium. Det er fremdeles en rekke myter og feiloppfatninger når det gjelder soling og UV-beskyttelse. Disse kan bidra til at enkelte holder fast ved gamle, skadelige solvaner eller skaper forvirring rundt hva som faktisk er trygt. Vi har hentet inn eksperthjelp fra Dr. Miray Mustafa på Beth’s Medispa, for å avklare og gi oss innsikt i hvilke vanlige påstander som er «Fleip eller Fakta».
1. Solbeskyttelse forhindrer kroppen i å ta opp Vitamin D.
Det er ikke dokumentert at bruk av solbeskyttelse vil føre til mangel på vitamin D. Her spiller hudfarge en rolle, da personer med lysere hud (pheomelanin) lettere danner vitamin D etter soleksponering, i motsetning til personer som har mørkere pigment (eumelanin) i huden. Så her kommer det an på hvilken type melanin man har, jo lysere hudfarge, jo mer vitamin D danner man etter soleksponering.
2. Du blir fortere brun uten solbeskyttelse.
Det stemmer, men man får også raskere og flere DNA-skader i huden som senere blant annet kan føre til hudkreft, flere pigmentflekker og flere rynker.
3. Det er bra å ta solarium for å gi grunnlag før soleksponering.
Absolutt ikke. De UV-strålene man får i solarium, er UVA-stråler. UVA-strålene i solarium øker ikke pigmentproduksjonen, noe UVB-stråler gjør, men de fører til at pigmentet som allerede ligger lagret i huden frigjøres. Dette gir mye mindre beskyttelse enn når huden produserer nytt pigment.
4. Du tåler solen bedre når du tar betakaroten.
Det er noe dokumentasjon på at tilskudd med betakaroten kan beskytte huden til en viss grad når man har soleksem, men det er ikke like god dokumentasjon når det gjelder andre konsekvenser av soleksponering, som aldring eller hudkreft. Det er også vist i noen studier at tilskudd av betakaroten kan øke risikoen for lungekreft hos personer som røyker.
5. Det er bare når du blir brent at huden får skader.
UV-stråler forårsaker DNA-skade, og brunfarge indikerer et forsøk på beskyttelse mot UV-strålene. For å hindre skade på vårt DNA i huden, både frigjøres og produseres det pigment, som prøver å beskytte cellene våre. Hvis huden ikke rekker dette, blir man rød og brent, men om huden rekker å produsere noe beskyttelse, blir den brun. Men brunfargen betyr også at den har fått en DNA-skade og har prøvd å beskytte seg som en konsekvens av dette.
6. Du trenger ikke solbeskyttelse på dager uten direkte sollys.
Dette er en vanlig misforståelse, men hadde det stemt, så hadde ingen hatt hudkreft eller rynker i Norge. Man skal bruke solkrem selv om det er overskyet, selv om det regner og selv om det snør. Det er viktig å bruke solkrem nesten hele året, da UVA-stråler går gjennom skyer, regn og vindu. Man blir nok ikke brun eller brent, men strålene er nok til å lage skade i genmaterialet i huden. En god huskeregel er; så lenge du kan se dagslys – så kan dagslyset se deg.
Sjekk føflekkene dine!
Våre leger er opptatt av din hudhelse, og er nøye i sine utredelser og behandlinger. Ved fjerning av føflekk gjøres det alltid biopsi som sendes til analyse. Når det gjelder fjerning av føflekker i ansikt blir du henvist til vår kirurg på avdeling CC-Vest som har spesialkompetansen som kreves.
